Her er har jeg lagt ut bilder og litt info om mine egne og diverse andre reptiler.

Her er bilde av en liten Kongeboa (Boa Constrictor), en kvelerslange som i naturen kan bli inntil 5 meter lang. Dette er en delvis trelevende art, som lever av smågnagere og fugler. Ikke giftig (aglyph). Store eksemplarer kan også ta større gnagere som kaniner o.l. Du ser også litt av en melkesnok (Lampropeltis Triangulum Campbelli), en snok med sterke varselfarger. Denne er heller ikke giftig (aglyph) Denne kan bli inntil 130 cm i størrelse, og lever for det meste på bakken, hvor den lever av gnagere, og andre mindre slanger/ firfisler.

Her er enda et bilde av snoken. Dette er en nokså aktiv og vimsete art, men allikevel godt egnet som "nybegynnerslange", da den er lett å holde, og nokså hardfør med tanke på lys og temperatur. Den er heller ikke særlig agressiv, men kan bite om den skulle bli veldig stresset, eller om du har håndtert smågnagere eller lignende like før, og lukten fra disse sitter igjen på hender og i klær. Den er ikke giftig (Aglyph) Husk også på at Lampropeltis artene har en "musk" kjertel som kan skille ut et illeluktende sekret om den blir stresset/ skremt. Har selv blitt bitt kun en gang, i forbindelse med foring da jeg skulle gi slangen en mus, og den hugde etter musa, men bommet og traff fingeren min i stedet. Lampropeltis Triangulum artene har spesialisert seg på å etterligne fargemønsteret til en av verdens giftigste slanger. Som du ser av bildet under, er de nokså like av utseende.

Dette er bilde av en Korallorm (Micruroides Euryxanthus), som er en av verdens giftigste slangearter. (Proteroglyph) Den er en slektning av Kobraen (Naja Naja), og har en gift som er dobbelt så sterk som giften i en klapperslange. Allikevel er det sjelden mennesker blir bitt av denne slangen, dels fordi det er en nokså sky art, og dels fordi den ikke er særlig agressiv. Den vil i de aller fleste tilfeller forsøke å stikke av om den møter på folk, selv om den blir plukket opp etter halen vil den heller prøve å stikke av enn å bite. Jeg har selv sett personer håndtere en slik slange i vill tilstand, men dette frarådes på det sterkeste, da man aldri har noen garanti for at den ikke vil bite.

Enda et bilde av begge slangene.

Her er et bilde av Boa slangen mens den holder på å sluke en mus. Alle slanger sluker byttet helt, og for å få til dette har de den egenskapen at kjeven er delt på midten med kun en sene som holder den sammen, i tillegg sitter kjeven fast på et ben på hver side som igjen er festet til kraniet. Dette gjør at kjeven er meget elastisk og kan utvides i flere retninger slik at byttet lettere passerer. Kraniet består av flere deler som er bundet sammen av elastiske bånd, beina i overkjeven, ganen og ganevingene er adskilte og bevegelige. Dessuten er også skinnet til slangen meget elastisk, dette utvider seg lett slik at byttet kan passere den lange halsen og havner til slutt i magen hvor det blir fordøyd over flere dager.

Her er et litt tydeligere bilde av snoken, som man kan se så er den ikke så stor, selv om den er nesten utvokst. Fargene er også klare og fine.

Her er bilde av en Burmesisk Tigerpyton (Python Molurus Bivittatus), mens den kveler og fortærer et bytte (kanin). Denne slangen er ca. 3,5 meter lang og veier over 20 kg. Ikke giftig (aglyph) Arten kan i naturen oppnå en lengde på inntil 7,5 meter og ca. 100 kg. Denne slangen er ikke min egen, men min bror i Sverige som eier.

Enda et bilde av tigerpytonen, en kompis og meg selv. Som man kan se ut fra bildet, er dette en stor slange, som ikke egner seg for nybegynnere eller personer som er litt "pysete". Denne slangen er sterk, og må håndteres deretter. Slangen har i utgangspunktet et godt gemytt, og er ikke særlig agressiv, annet enn når den fòres. Den bør få absolutt fred og ro noen timer etter foring for å unngå at den ved en feilagelse biter.

Jeg gjør oppmerksom på at det er forbudt å innføre, holde og avle slanger og andre reptiler i Norge, og at de avbildede og omtalte slangene på denne siden har tilhold hos min bror i Sverige, hvor slanger og reptiler er tillatt og vanlige å holde som husdyr.

Tannsettingstyper hos slanger:

Tannsettingsmønstret hos slangene kan spesifiseres i fire grupper, og ble tidligere benyttet som karakter for inndeling av slangene i grupper. De fire tannsettingstypene er:

1. Aglyphe er slanger uten gifttenner, f.eks. kvelerslanger og mange snoker.
2. Opisthoglyphe (bakstilte furete gifttenner) omfatter slanger med gifttennene plassert bakerst i kjevene, dvs. innerst i munnen. Blant disse har vi de slanger som tilhører de furetannete snoker.
3. Proteroglyphe (fremstilte furete gifttenner) har to eller flere gifttenner foran i kjevene og giften flyter ut i en fure eller spalte i disse tenner. Slanger med denne tanntype er bl.a. kobraer, mambaer og havslanger.
4. Solenoglyphe (rørformete gifttenner) omfatter slanger med bare to gifttenner forrest i overkjeven. Disse tennene er lange og hule, og fungerer som injeksjonsnål for å overføre giften. Hoggormer, klapperslanger og lanseslanger har denne tanntype.